# Politihøgskolen, rettslære og statsautorisert regnskapsfører / revisor — Politiloven, Straffeloven, Regnskapsloven, Revisorloven og MVA

> Avansert eksamenssett for politirett og strafferett (Politihøgskolen og rettslære) samt statsautorisert regnskapsfører og statsautorisert revisor: Politiloven, straffeloven, straffeprosessloven, regnskapsloven, god regnskapsskikk (NRS), revisorloven, skatteloven og merverdiavgiftsloven.

- **Canonical URL:** https://flashcards.world/flashcards/sets/2d13c93b-a18c-4ffd-add1-543e3b35f001/
- **Markdown URL:** https://flashcards.world/flashcards/sets/2d13c93b-a18c-4ffd-add1-543e3b35f001.md
- **Category:** Norske eksamener, autorisasjoner og prøver — Videregående (LK20), FinAut (AFR/Kreditt/Skade), Jegerprøven, Båtførerprøven, Førerkort Klasse B, Regnskapsfører/Revisor og Medisin
- **Level:** advanced
- **Languages:** no → no
- **Total Cards:** 32

## Flashcards (32 Cards)

| # | Front (Term / Prompt) | Back (Definition / Answer) | Example | Multiple-Choice Options |
| :--- | :--- | :--- | :--- | :--- |
| 1 | Hvilke krav stiller aksjeloven §§ 3-4 og 3-5 til forsvarlig egenkapital og likviditet samt styrets handleplikt ved tap av egenkapital? | Selskapet skal alltid ha forsvarlig egenkapital og likviditet; er egenkapitalen uforsvarlig lav eller under halve aksjekapitalen, må styret straks behandle saken og innkalle generalforsamlingen. | Ved vurderingen etter aksjeloven § 3-5 er det den reelle egenkapitalen (virkelig verdi av eiendeler minus forpliktelser, ikke kun den bokførte egenkapitalen) som avgjør om handleplikten er utløst. | A) Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet (§ 3-4) samt styrets aktivitets- og innkallingsplikt når reell egenkapital er uforsvarlig eller under 50 % av aksjekapitalen (§ 3-5).; B) Kapitalvernreglene i aksjeloven §§ 3-4 og 3-5 for å beskytte selskapets kreditorer.; C) Selskapet skal alltid ha forsvarlig egenkapital og likviditet; er egenkapitalen uforsvarlig lav eller under halve aksjekapitalen, må styret straks behandle saken og innkalle generalforsamlingen. ✓ |
| 2 | Når kan et norsk aksjeselskap velge bort revisjon av årsregnskapet (fravalg av revisjon) etter aksjeloven § 7-6? | Revisjon kan fravelges når driftsinntektene er under 7 millioner kroner, balansesummen er under 27 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte høyst er 10 årsverk. | Styret må gis fullmakt av generalforsamlingen (eller det vedtas i stiftelsesdokumentet) til å beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres, så lenge ingen av de tre terskelverdiene i aksjeloven § 7-6 overskrides. | A) Driftsinntekter under 7 mill. kr, balansesum under 27 mill. kr og maks 10 årsverk etter aksjeloven § 7-6.; B) Terskelverdiene for revisjonsfritak i små aksjeselskaper (7 mill. kr omsetning / 27 mill. kr balansesum / 10 årsverk).; C) Revisjon kan fravelges når driftsinntektene er under 7 millioner kroner, balansesummen er under 27 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte høyst er 10 årsverk. ✓ |
| 3 | Hvilke fem grunnleggende regnskapsprinsipper ligger til grunn for årsregnskapet etter regnskapsloven § 4-1? | De fem grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven § 4-1 er transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, forsiktighetsprinsippet og sikringsprinsippet. | I tillegg fastsetter regnskapsloven §§ 4-2 til 4-6 grunnforutsetningen om fortsatt drift, kongruensprinsippet, ensartet prinsippbruk og forbud mot motregning (bruttoprinsippet). | A) Transaksjons-, opptjenings-, sammenstillings-, forsiktighets- og sikringsprinsippet i regnskapsloven § 4-1.; B) De fem grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven § 4-1 er transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, forsiktighetsprinsippet og sikringsprinsippet. ✓; C) De fem lovfestede grunnprinsippene for periodisering og måling i norsk finansregnskap. |
| 4 | Hvordan fungerer saldoavskrivningssystemet for driftsmidler i skatteloven §§ 14-40 til 14-43, og hva er satsene for blant annet kontormaskiner (gruppe a), personbiler (gruppe c/d) og bygg? | Driftsmidler fra 30 000 kroner med minst 3 års brukstid saldoavskrives degressivt: kontormaskiner 30 %, vare-/lastebiler 24 %, personbiler/maskiner 20 % og industribygg 4 %. | Driftsmidler med kostpris under $30\,000\text{ kr}$ eller antatt brukstid under $3\text{ år}$ utgiftsføres direkte i kjøpsåret etter skatteloven § 14-40, mens forretningsbygg i saldogruppe i avskrives med inntil $2\%$ per år. | A) Degressiv skattemessig avskrivning i saldogrupper a–j for varige og betydelige driftsmidler (minst 30 000 kr og minst 3 år).; B) Driftsmidler fra 30 000 kroner med minst 3 års brukstid saldoavskrives degressivt: kontormaskiner 30 %, vare-/lastebiler 24 %, personbiler/maskiner 20 % og industribygg 4 %. ✓; C) Skattemessige saldogrupper etter skatteloven § 14-41 og § 14-43. |
| 5 | Hva skiller straffrihetsgrunnene nødrett (straffeloven § 17) og nødverge (straffeloven § 18) fra hverandre? | Nødrett avverger en fare for skade der det reddede er langt mer betydelig enn skaderisikoen, mens nødverge avverger et ulovlig angrep innenfor forsvarlighetsgrensen. | Ved nødrett («rett mot rett», f.eks. innbrudd i en hytte under snøstorm) kreves stor interesseovervekt, mens nødverge («rett mot urett») tillater nødvendig og forsvarlig forsvar mot et ulovlig angrep. | A) Nødrett krever vesentlig interesseovervekt mot generell fare (§ 17); nødverge avverger ulovlig angrep innenfor forsvarlighetsgrensen (§ 18).; B) Nødrett avverger en fare for skade der det reddede er langt mer betydelig enn skaderisikoen, mens nødverge avverger et ulovlig angrep innenfor forsvarlighetsgrensen. ✓; C) Forskjellen mellom avverging av fare ved interesseovervekt (nødrett) og forsvar mot rettsstridig angrep (nødverge). |
| 6 | Hvilke hovedtyper konklusjoner kan revisor avgi i revisjonsberetningen etter revisorloven § 9-7 og ISA 700 / ISA 705? | Revisor kan avgi umodifisert (ren) konklusjon, eller modifisert konklusjon i form av forbehold, negativ konklusjon eller at revisor ikke kan uttale seg. | Forbehold brukes når feilinformasjon eller manglende revisjonsbevis er vesentlig, men ikke gjennomgripende; er feilen både vesentlig og gjennomgripende for regnskapet, avgis negativ konklusjon (eller man kan ikke uttale seg ved manglende bevis). | A) Revisor kan avgi umodifisert (ren) konklusjon, eller modifisert konklusjon i form av forbehold, negativ konklusjon eller at revisor ikke kan uttale seg. ✓; B) Ren beretning (umodifisert) eller modifisert beretning: forbehold, negativ konklusjon eller manglende mulighet til å uttale seg.; C) Matrisen i ISA 705 basert på om feilinformasjon eller bevisbegrensning er vesentlig og hvorvidt den er gjennomgripende. |
| 7 | Hvilke regler gjelder i aksjeloven §§ 8-7 til 8-10 for aksjeselskapers adgang til å gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for aksjeeiere, styremedlemmer eller ved oppkjøp av aksjer i selskapet? | Kreditt eller sikkerhetsstillelse til aksjeeier eller ledende tillitspersoner må ligge innenfor fri egenkapital, og det må stilles betryggende sikkerhet for tilbakebetalingskravet. | Ulovlig aksjonærlån i strid med aksjeloven § 8-7 er ugyldig og utløser tilbakebetalingsplikt etter § 3-7, og for personlige aksjonærer skattlegges dessuten låneopptak fra eget selskap løpende som aksjeutbytte etter skatteloven § 10-11. | A) Aksjonærlån krever dekning i fri egenkapital og betryggende sikkerhet etter aksjeloven § 8-7, og beskattes som utbytte for personlige aksjonærer.; B) Kreditt eller sikkerhetsstillelse til aksjeeier eller ledende tillitspersoner må ligge innenfor fri egenkapital, og det må stilles betryggende sikkerhet for tilbakebetalingskravet. ✓; C) Selskapsrettslige begrensninger på lån til aksjonærer og finansiell bistand ved aksjeerverv i aksjeloven kapittel 8. |
| 8 | Hva er forskjellen mellom totalvesentlighet, arbeidsvesentlighet og grensen for ubetydelige feil etter revisjonsstandarden ISA 320? | Totalvesentlighet er terskelen som påvirker brukernes beslutninger, mens arbeidsvesentlighet settes lavere (ofte 50–75 %) for å fange opp summen av ikke-korrigerte og uavdekkede feil. | Feil som ligger over grensen for klart ubetydelige feil (ofte satt til $3\text{–}5\%$ av totalvesentligheten) skal oppsummeres av revisor og rapporteres til ledelsen og styret for korrigering etter ISA 450. | A) Totalvesentlighet er terskelen som påvirker brukernes beslutninger, mens arbeidsvesentlighet settes lavere (ofte 50–75 %) for å fange opp summen av ikke-korrigerte og uavdekkede feil. ✓; B) Totalvesentlighet gjelder regnskapet som helhet, mens arbeidsvesentlighet gir sikkerhetsmargin under planlegging og utførelse av revisjonshandlinger.; C) Hierarkiet av vesentlighetsgrenser i ISA 320 og oppsummering av feilinformasjon etter ISA 450. |
| 9 | Hvilke hovedvilkår gjelder for pågripelse og varetektsfengsling etter straffeprosessloven §§ 171 og 170 a, og hvilken frist gjelder for fremstilling for tingretten? | Det kreves skjellig grunn til mistanke om lovbrudd med strafferamme over 6 måneder, minst én fengslingsgrunn (unndragelses-, bevisforspillelses- eller gjentakelsesfare) og forholdsmessighet. | Etter straffeprosessloven § 183 skal en pågrepet person som påtalemyndigheten vil beholde i varetekt, fremstilles for tingretten snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen. | A) Skjellig grunn til mistanke, strafferamme over 6 måneder, spesialvilkår (§ 171 nr. 1–3), forholdsmessighet (§ 170 a) og fremstilling innen 3 dager.; B) Det kreves skjellig grunn til mistanke om lovbrudd med strafferamme over 6 måneder, minst én fengslingsgrunn (unndragelses-, bevisforspillelses- eller gjentakelsesfare) og forholdsmessighet. ✓; C) Vilkår for tvangsmidlene pågripelse og fengsling i straffeprosessloven kapittel 14. |
| 10 | Hva er beløpsgrensen for registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret etter merverdiavgiftsloven § 2-1, og hvilke tre merverdiavgiftssatser gjelder i Norge? | Registreringsgrensen er 50 000 kroner over 12 måneder (140 000 kroner for veldedige organisasjoner), og satsene er 25 prosent, 15 prosent (næringsmidler) og 12 prosent. | Eksport av varer og tjenester, samt elektrisk kraft til husholdninger i Nord-Norge og aviser, har såkalt nullsats ($0\%$), som likevel gir full fradragsrett for inngående merverdiavgift. | A) Registreringsgrense 50 000 kr (140 000 kr for ideelle organisasjoner) i løpet av 12 måneder; mva-satser på 25 %, 15 %, 12 % og 0 %.; B) Alminnelig sats 25 %, redusert sats 15 % på mat og drikke, og lav sats 12 % på persontransport, hotell og kino.; C) Registreringsgrensen er 50 000 kroner over 12 måneder (140 000 kroner for veldedige organisasjoner), og satsene er 25 prosent, 15 prosent (næringsmidler) og 12 prosent. ✓ |
| 11 | Hva er forskjellen mellom avgiftsfri omsetning med nullsats (fritak etter mval. kapittel 6) og omsetning som er unntatt fra merverdiavgiftsloven (mval. kapittel 3)? | Nullsats (fritak) er innenfor loven og gir fradragsrett for inngående merverdiavgift, mens unntatt omsetning (helse, undervisning og finans) er utenfor loven uten fradragsrett. | En tannlege eller bank som kun driver unntatt virksomhet etter merverdiavgiftsloven §§ 3-2 eller 3-6, må kostnadsføre hele fakturabeløpet inkludert merverdiavgift ved innkjøp av utstyr og husleie. | A) Fritak (nullsats) gir fradragsrett for inngående mva; unntak (utenfor loven) gir ingen fradragsrett for inngående mva.; B) Skillet mellom ekte fritak (kapittel 6 med fradragsrett) og uekte fritak/unntak (kapittel 3 uten fradragsrett).; C) Nullsats (fritak) er innenfor loven og gir fradragsrett for inngående merverdiavgift, mens unntatt omsetning (helse, undervisning og finans) er utenfor loven uten fradragsrett. ✓ |
| 12 | Hvilke grunnprinsipper oppstiller politiloven § 6 for all polititjeneste og bruk av makt under utførelse av tjenesteoppdrag? | Politiet skal opptre saklig og upartisk, bruke det minst inngripende middelet som er forholdsmessig, og bare anvende makt når det er nødvendig. | Politiloven § 6 fastsetter nødvendighetsprinsippet, minste middels prinsipp og forholdsmessighetsprinsippet (proporsjonalitet mellom mål og middel) langs en trinnvis maktpyramide. | A) Minste middels prinsipp, nødvendighetsprinsippet, forholdsmessighetsprinsippet og krav om saklig og upartisk opptreden.; B) Grunnreglene for politiets myndighetsutøvelse og maktbruk i politiloven § 6.; C) Politiet skal opptre saklig og upartisk, bruke det minst inngripende middelet som er forholdsmessig, og bare anvende makt når det er nødvendig. ✓ |
| 13 | Hvordan defineres de tre formene for forsett (hensiktsforsett, sannsynlighetsforsett og dolus eventualis) i straffeloven § 22? | Forsett foreligger ved hensikt, ved sannsynlighetsovervekt (over 50 %) for følgen, eller når gjerningspersonen holder følgen som mulig og likevel bestemmer seg for å handle. | Hovedregelen i straffeloven § 21 er at straffelovgivningen bare rammer forsettlige lovbrudd med mindre det uttrykkelig er bestemt eller utvilsomt fremgår at også uaktsom handling er straffbar. | A) Hensiktsforsett, sannsynlighetsforsett (mer enn 50 % sannsynlig) og det positive innvilgelsesforsettet (eventuelt forsett).; B) Forsett foreligger ved hensikt, ved sannsynlighetsovervekt (over 50 %) for følgen, eller når gjerningspersonen holder følgen som mulig og likevel bestemmer seg for å handle. ✓; C) De tre forsettsgradene i straffeloven § 22 første ledd bokstav a, b og c. |
| 14 | Når har politiet adgang til å gripe inn for å opprettholde offentlig ro og orden eller foreta innbringelse etter politiloven §§ 7 og 8? | Politiet kan gripe inn for å stanse ordensforstyrrelser eller avverge lovbrudd, og kan innbringe personer i inntil 4 timer når lempeligere midler er utilstrekkelige. | Etter politiloven § 8 kan også den som på offentlig sted nekter å oppgi navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet ber om det med saklig grunn, innbringes til politistasjon. | A) Ordenstiltak etter § 7 og administrativ innbringelse i maksimalt 4 timer etter § 8.; B) Hjemmel for bortvisning, stansing av uro og kortvarig innbringelse på inntil fire timer.; C) Politiet kan gripe inn for å stanse ordensforstyrrelser eller avverge lovbrudd, og kan innbringe personer i inntil 4 timer når lempeligere midler er utilstrekkelige. ✓ |
| 15 | Hva er kravene for å få godkjenning som statsautorisert regnskapsfører etter regnskapsførerloven av 2022, og hva innebærer kvalitetsstyring på oppdragsnivå? | Det kreves bachelorgrad i økonomi og administrasjon med regnskapsprofil, minst 2 års relevant praksis, hederlig vandel, ordnet økonomi og 80 timers etterutdanning over tre år. | Etter regnskapsførerloven skal det utpekes en oppdragsansvarlig statsautorisert regnskapsfører for hvert oppdrag, og det skal utføres dokumentert kvalitetskontroll og oppdragsdokumentasjon som oppbevares i 5 år. | A) Bachelorgrad, 2 års relevant praksis, vandelskrav og 80 timers etterutdanning per treårsperiode etter regnskapsførerloven.; B) Det kreves bachelorgrad i økonomi og administrasjon med regnskapsprofil, minst 2 års relevant praksis, hederlig vandel, ordnet økonomi og 80 timers etterutdanning over tre år. ✓; C) Utdannings-, praksis- og kvalitetsstyringskrav for statsautorisert regnskapsfører under tilsyn av Finanstilsynet. |
| 16 | Hva er de fire generelle straffbarhetsvilkårene i norsk strafferett som alle må være oppfylt for at en person skal kunne dømmes til straff? | De fire kumulative straffbarhetsvilkårene er lovstridig handling (gjerningsbeskrivelse i straffebud), fravær av straffrihetsgrunn, subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet) og tilregnelighet. | Legalitetsprinsippet i Grunnloven § 96 («Ingen kan dømmes uten etter lov») og EMK artikkel 7 krever en klar lovhjemmel på gjerningstidspunktet, og den kriminelle lavalderen etter straffeloven § 20 er 15 år. | A) Objektivt straffebud (lovkrav), ingen straffrihetsgrunn (nødverge/nødrett), subjektiv skyld og strafferettslig tilregnelighet.; B) Lovskravet, rettsstrid, skyldkravet og tilregnelighetskravet (over 15 år og ikke utilregnelig).; C) De fire kumulative straffbarhetsvilkårene er lovstridig handling (gjerningsbeskrivelse i straffebud), fravær av straffrihetsgrunn, subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet) og tilregnelighet. ✓ |
| 17 | Hvilke vilkår oppstiller aksjeloven §§ 8-1 og 8-2 for hvor mye et aksjeselskap lovlig kan dele ut i utbytte til aksjonærene? | Utbytte kan bare deles ut innenfor rammen av balansemessig fri egenkapital etter fradragsposter, og kun så langt selskapet beholder forsvarlig egenkapital og likviditet. | Selv om den tekniske utbytterammen (fri egenkapital etter § 8-1 første til tredje ledd) er positiv, forbyr § 8-1 fjerde ledd og § 3-4 enhver utdeling som svekker selskapets betalingsevne eller soliditet. | A) Utbytte kan bare deles ut innenfor rammen av balansemessig fri egenkapital etter fradragsposter, og kun så langt selskapet beholder forsvarlig egenkapital og likviditet. ✓; B) Begrenset til fri egenkapital etter balansen kombinert med det kvalitative kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen.; C) To-leddet skranke for utbytte i aksjeloven § 8-1: balansemessig fri egenkapital og forsvarlighetsvurderingen i § 3-4. |
| 18 | Hvordan defineres revisjonsrisiko i internasjonal og norsk revisjonsstandard (ISA 200), og hvordan henger iboende risiko, kontrollrisiko og oppdagelsesrisiko sammen? | Revisjonsrisiko er risikoen for uriktig revisjonsberetning ved vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, og uttrykkes ved modellen $\text{RR} = \text{IR} \cdot \text{KR} \cdot \text{OR}$. | Siden risikoen for vesentlig feilinformasjon ($\text{IR} \cdot \text{KR}$) ligger i foretaket selv, må revisor ved høy iboende risiko og høy kontrollrisiko redusere oppdagelsesrisikoen ($\text{OR}$) gjennom mer omfattende substanshandlinger. | A) Revisjonsrisiko er produktet av iboende risiko, kontrollrisiko og oppdagelsesrisiko etter ISA 200.; B) Jo høyere risiko for vesentlig feilinformasjon (iboende risiko ganger kontrollrisiko), desto lavere må oppdagelsesrisikoen settes.; C) Revisjonsrisiko er risikoen for uriktig revisjonsberetning ved vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, og uttrykkes ved modellen $\text{RR} = \text{IR} \cdot \text{KR} \cdot \text{OR}$. ✓ |
| 19 | Hva går fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 ut på for aksjeselskaper som eier aksjer i andre selskaper? | Fritaksmetoden fritar aksjeselskaper fra skatteplikt på realisert gevinst og utbytte på kvalifiserende aksjer innenfor EØS, mot at tap heller ikke er fradragsberettiget. | For utbytte innenfor fritaksmetoden inntektsføres $3\%$ og beskattes med $22\%$ (effektiv skatt $0{,}66\%$), men utbytte er $100\%$ skattefritt når mottakende selskap eier mer enn $90\%$ av aksjene og stemmene. | A) Skattefritak for aksjegevinster og utbytte mellom aksjeselskaper for å hindre kjedebeskatning i selskapssektoren (med 3 % sjablong på utbytte under 90 % eierandel).; B) Skatteloven § 2-38: 0 % skatt på aksjegevinst og 0,66 % effektiv skatt på utbytte (0 % i skattekonsern over 90 % eierandel).; C) Fritaksmetoden fritar aksjeselskaper fra skatteplikt på realisert gevinst og utbytte på kvalifiserende aksjer innenfor EØS, mot at tap heller ikke er fradragsberettiget. ✓ |
| 20 | Hvilke terskelverdier avgjør om et foretak regnes som et småforetak etter regnskapsloven § 1-6, og hvilke forenklinger gjelder for småforetak? | Småforetak overskrider ikke to av tre grenser to år på rad: salgsinntekt 70 millioner kroner, balansesum 35 millioner kroner og gjennomsnittlig 50 årsverk. | Småforetak kan følge forenklede regler i NRS 8 (God regnskapsskikk for små foretak), er fritatt fra å utarbeide årsberetning og kontantstrømoppstilling, og har forenklede notekrav. | A) Småforetak overskrider ikke to av tre grenser to år på rad: salgsinntekt 70 millioner kroner, balansesum 35 millioner kroner og gjennomsnittlig 50 årsverk. ✓; B) Inntil to av tre vilkår: salgsinntekt 70 mill. kr, balansesum 35 mill. kr og 50 årsverk; gir rett til forenklinger etter NRS 8 og fritak for årsberetning.; C) Størrelsesgrensene i regnskapsloven § 1-6 (70/35/50) med to års forsinkelsesregel ved overgang. |
| 21 | Hvordan vurderes omløpsmidler (f.eks. varelager og kundefordringer) og anleggsmidler (varige driftsmidler) etter hovedreglene i regnskapsloven §§ 5-2 og 5-3? | Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, mens anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost med planmessige avskrivninger og nedskrivning ved varig verdifall. | Dersom et varelager har anskaffelseskost $800\,000\text{ kr}$, men netto salgsverdi (virkelig verdi) på balansedagen har falt til $650\,000\text{ kr}$ på grunn av ukurans, plikter foretaket å nedskrive varelageret med $150\,000\text{ kr}$. | A) Omløpsmidler måles til laveste av kostpris og virkelig verdi; anleggsmidler måles til historisk kost minus planmessige avskrivninger og nedskrivninger.; B) Vurderingsreglene i regnskapsloven kapittel 5 for omløpsmidler (§ 5-2) og anleggsmidler (§ 5-3).; C) Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, mens anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost med planmessige avskrivninger og nedskrivning ved varig verdifall. ✓ |
| 22 | Hva er forskjellen mellom bevisbyrden (beviskravet) i en sivil erstatningssak og i en straffesak i norske domstoler? | I sivile saker gjelder overvektsprinsippet (mer enn 50 prosent sannsynlighet), mens straffesaker krever bevis utover enhver rimelig tvil der tvilen skal komme tiltalte til gode. | Det strenge beviskravet følger av uskyldspresumsjonen i Grunnloven § 96 og EMK artikkel 6, og gjør at en tiltalt kan bli frifunnet for straff men dømt til å betale erstatning. | A) Alminnelig sannsynlighetsovervekt i sivilprosessen mot bevist utover enhver rimelig tvil i straffeprosessen.; B) Overvektsprinsippet (>50 %) i sivile tvister og det strenge strafferettslige beviskravet etter Grunnloven § 96.; C) I sivile saker gjelder overvektsprinsippet (mer enn 50 prosent sannsynlighet), mens straffesaker krever bevis utover enhver rimelig tvil der tvilen skal komme tiltalte til gode. ✓ |
| 23 | Hvilke regler gjelder i bokføringsloven og bokføringsforskriften for ajourhold, dokumentasjon og oppbevaringstid for regnskapsmateriale? | Bokføringen skal være ajour minst hver fjerde måned og til hver mva-termin, og primærdokumentasjon skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt. | Foretak med få transaksjoner (under 600 bilag i året) og som ikke er mva-pliktige, kan nøye seg med å ajourføre regnskapet innen fristen for levering av skattemeldingen, mens sekundærdokumentasjon oppbevares i 3,5 år. | A) Bokføringen skal være ajour minst hver fjerde måned og til hver mva-termin, og primærdokumentasjon skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt. ✓; B) Ajourføring minst hver 4. måned (eller til hver mva-termin) og 5 års oppbevaringsplikt for primærdokumentasjon etter bokføringsloven § 13.; C) Krav til sporbarhet, kontrollspor, bilagsdokumentasjon og fem års lagringstid i bokføringsloven. |
| 24 | Hvilke tre kumulative grunnvilkår må være oppfylt for å tilkjenne erstatning i og utenfor kontrakt i norsk erstatningsrett? | Det må foreligge et ansvarsgrunnlag (skyldansvar eller objektivt ansvar), et økonomisk tap og en adekvat årsakssammenheng mellom den skadevoldende handlingen og skaden. | Arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1 er et objektivt ansvar for skade som arbeidstaker volder forsettlig eller uaktsomt under utføring av arbeid for arbeidsgiveren. | A) Ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng.; B) De tre hovedvilkårene i norsk erstatningsrett: skyld/objektivt grunnlag, kausalitet (med adekvans) og økonomisk skade.; C) Det må foreligge et ansvarsgrunnlag (skyldansvar eller objektivt ansvar), et økonomisk tap og en adekvat årsakssammenheng mellom den skadevoldende handlingen og skaden. ✓ |
| 25 | Hvilke regler gjelder for politiets inngrep overfor berusede personer og bruk av drukkenskapsarrest etter politiloven § 9? | Politiet kan fjerne eller sette i drukkenskapsarrest person som på grunn av rus forstyrrer offentlig orden eller volder fare, inntil vedkommende er edru. | Dersom den innbrakte ikke kan ta vare på seg selv eller det er fare for helseskade, plikter politiet etter politiloven § 9 fjerde ledd straks å sørge for legeundersøkelse. | A) Forvaring i drukkenskapsarrest til rustilstanden er opphørt når beruselsen volder ordensforstyrrelse eller fare.; B) Håndtering av ruspåvirkede personer og plikt til helsehjelp etter politiloven § 9.; C) Politiet kan fjerne eller sette i drukkenskapsarrest person som på grunn av rus forstyrrer offentlig orden eller volder fare, inntil vedkommende er edru. ✓ |
| 26 | Hva er hovedregelen for fradragsrett i skatteloven § 6-1, og hvordan skiller regnskapsmessig resultat seg fra skattemessig alminnelig inntekt (midlertidige og permanente forskjeller)? | Det gis fradrag for kostnad pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt; permanente forskjeller gir varig avvik, mens midlertidige forskjeller gir utsatt skatt. | Ikke-fradragsberettigede representasjonskostnader og skattefrie aksjeinntekter innenfor fritaksmetoden er permanente forskjeller, mens ulik avskrivningstakt mellom regnskap (lineære avskrivninger) og skatt (saldoavskrivninger) skaper midlertidige forskjeller. | A) Tilknytningskravet og oppofrelseskravet i skatteloven § 6-1; midlertidige forskjeller utlignes over tid via utsatt skatt (22 %).; B) Omregning fra resultat før skatt til skattepliktig inntekt ved korrigering for permanente og midlertidige forskjeller.; C) Det gis fradrag for kostnad pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt; permanente forskjeller gir varig avvik, mens midlertidige forskjeller gir utsatt skatt. ✓ |
| 27 | Hvilke saksbehandlingsprinsipper og habilitetsregler gjelder i offentlig forvaltning etter forvaltningsloven §§ 6, 16, 17 og 24? | Forvaltningsloven krever habilitet (§ 6), forhåndsvarsling (§ 16), utredningsplikt (§ 17), skriftlig begrunnelse (§ 24) og klagerett med tre ukers klagefrist (§§ 28–29) ved enkeltvedtak. | Et enkeltvedtak er etter forvaltningsloven § 2 et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, og klagefristen til overordnet forvaltningsorgan er normalt 3 uker etter § 29. | A) Habilitet (§ 6), kontradiksjon/forhåndsvarsel (§ 16), utredningsplikt (§ 17), begrunnelse (§ 24) og 3 ukers klagefrist på enkeltvedtak.; B) Forvaltningsloven krever habilitet (§ 6), forhåndsvarsling (§ 16), utredningsplikt (§ 17), skriftlig begrunnelse (§ 24) og klagerett med tre ukers klagefrist (§§ 28–29) ved enkeltvedtak. ✓; C) Grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ved enkeltvedtak i offentlig forvaltning. |
| 28 | Hvilke utdannings-, karakter- og praksiskrav gjelder for å bli godkjent som statsautorisert revisor etter revisorloven av 2020 §§ 3-1 til 3-3? | Det kreves mastergrad i regnskap og revisjon (MRR) med karakteren C eller bedre i snitt, minst 3 års revisjonspraksis, god vandel og ordnet økonomi. | For å opprettholde godkjenningen som statsautorisert revisor krever revisorloven § 5-1 minst 120 timer relevant etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene (eller siste fire år ved ny søknad). | A) Master i regnskap og revisjon, minst 3 års praksis med lovfestet revisjon, skikkethet og 120 timer etterutdanning per 3 år.; B) Det kreves mastergrad i regnskap og revisjon (MRR) med karakteren C eller bedre i snitt, minst 3 års revisjonspraksis, god vandel og ordnet økonomi. ✓; C) Kravene i revisorloven kapittel 3 for godkjenning som statsautorisert revisor hos Finanstilsynet. |
| 29 | Hva er hovedregelen for fradragsrett for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 8-1, og hvilke typiske kostnader er avskåret fra fradragsrett etter § 8-3 og § 8-4? | Registrerte avgiftssubjekter har fradragsrett for anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet, men fradrag er avskåret for servering, representasjon, gaver, kost og personkjøretøy. | Anskaffelser som brukes både i mva-pliktig virksomhet og i unntatt virksomhet (fellesanskaffelser), gir rett til forholdsmessig fradrag etter merverdiavgiftsloven § 8-2 ut fra antatt bruk eller omsetningsfordeling. | A) Fradragsrett for anskaffelser som er relevante for og har nær og naturlig tilknytning til avgiftspliktig virksomhet, med lovbestemte avskjæringer for personbil, mat og representasjon.; B) Registrerte avgiftssubjekter har fradragsrett for anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet, men fradrag er avskåret for servering, representasjon, gaver, kost og personkjøretøy. ✓; C) Hovedregelen i mval. § 8-1 og de objektive fradragsbegrensningene i §§ 8-3 og 8-4. |
| 30 | Hva er kravene til revisors uavhengighet etter revisorloven kapittel 8, og hvilke fem hovedtrusler mot uavhengighet vurderes? | Revisor skal være uavhengig av den reviderte og unngå egeninteresse-, egenkontroll-, partiskhets-, fortrolighets- og presstrussel som kan svekke tilliten til uavhengigheten. | Etter revisorloven § 8-2 kan revisor eller nærstående ikke eie aksjer i revisjonsklienten, ha lån hos klienten eller delta i klientens regnskapsføring og ledelsesbeslutninger (forbud mot å revidere eget arbeid). | A) Revisor skal være uavhengig av den reviderte og unngå egeninteresse-, egenkontroll-, partiskhets-, fortrolighets- og presstrussel som kan svekke tilliten til uavhengigheten. ✓; B) Forbud mot finansielle bindinger, egenkontroll og ledelsesfunksjoner hos revisjonsklienten etter revisorloven kapittel 8.; C) Objektiv og subjektiv uavhengighet vurdert mot egeninteresse-, egenkontroll-, partiskhets-, fortrolighets- og presstrussel. |
| 31 | Hva kjennetegner grovt regnskapsovertredelse og grovt skattesvik etter straffeloven §§ 379 og 393, og hvilke plikter har revisor ved mistanke om slike forhold? | Ved vesentlige regnskapsovertredelser eller skattesvik skal revisor sende nummerert brev til styret etter revisorloven § 9-5, vurdere rapportering til Økokrim og vurdere fratreden. | Etter revisorloven § 9-5 skal revisor i nummererte brev påpeke alvorlige mangler, lovbrudd og misligheter overfor styret, og vurdere plikten til å fratre oppdraget etter § 9-6 hvis styret ikke rydder opp. | A) Straffbare brudd på regnskaps- og skattelovgivningen; utløser plikt til nummerert brev til styret (§ 9-5), melding til Økokrim og eventuell fratreden (§ 9-6).; B) Ved vesentlige regnskapsovertredelser eller skattesvik skal revisor sende nummerert brev til styret etter revisorloven § 9-5, vurdere rapportering til Økokrim og vurdere fratreden. ✓; C) Revisors kontroll- og rapporteringsplikter ved økonomisk kriminalitet og misligheter etter revisorloven og ISA 240. |
| 32 | Hva går justeringsreglene for kapitalvarer (fast eiendom og store maskiner) i merverdiavgiftsloven kapittel 9 ut på? | Ved endret bruk eller overdragelse av kapitalvarer skal fradragsført inngående merverdiavgift justeres over 10 år for fast eiendom og 5 år for maskiner. | Byggetiltak på fast eiendom er en kapitalvare når inngående merverdiavgift utgjør minst $100\,000\text{ kr}$ (og maskiner når inngående mva utgjør minst $50\,000\text{ kr}$), slik at $1/10$ av merverdiavgiften på bygget justeres hvert år ved bruksendring. | A) 10 års justeringsperiode for fast eiendom (inngående mva minst 100 000 kr) og 5 år for driftsmidler (inngående mva minst 50 000 kr) ved endret avgiftsmessig bruk.; B) Korrigering av tidligere fradragsført (eller ikke-fradragsført) inngående mva ved bruksendring eller salg i justeringsperioden.; C) Ved endret bruk eller overdragelse av kapitalvarer skal fradragsført inngående merverdiavgift justeres over 10 år for fast eiendom og 5 år for maskiner. ✓ |

---
Study this deck interactively with FSRS-6 spaced repetition, audio review, and multiple-choice mode at [Flashcards World](https://flashcards.world/flashcards/sets/2d13c93b-a18c-4ffd-add1-543e3b35f001/).
