Medisinsk fagprøve og nasjonal delprøve i medisin — Indremedisin, kirurgi, akuttmedisin, pediatri, psykiatri og helserett

Klinisk og helserettslig eksamenssett for medisinsk fagprøve (for leger utdannet utenfor EØS) og nasjonal delprøve i medisin ved norske universiteter: akuttmedisin, indremedisin, kirurgi, pediatri, gynekologi/obstetrikk, psykiatri og norsk helselovgivning.

Category
Norske eksamener, autorisasjoner og prøver — Videregående (LK20), FinAut (AFR/Kreditt/Skade), Jegerprøven, Båtførerprøven, Førerkort Klasse B, Regnskapsfører/Revisor og Medisin
Level
advanced
Languages
no → no
Cards
32
Markdown
Medisinsk fagprøve og nasjonal delprøve i medisin — Indremedisin, kirurgi, akuttmedisin, pediatri, psykiatri og helserett (.md)

Flashcards (32)

#Front (Term / Question)Back (Definition / Answer)ExampleMultiple-Choice Options
1Hvordan skiller man klinisk mellom akutt kolecystitt, koledokolitiasis og akutt kolangitt (Charcots triade)?Kolecystitt gir vedvarende smerter under høyre kostalbue, feber og positivt Murphys tegn; koledokolitiasis gir staseikterus, og kolangitt gir Charcots triade (feber, ikterus og magesmerter).Akutt bakteriell kolangitt er en potensielt livstruende tilstand som krever rask intravenøs bredspektret antibiotika og avlastning av gallegangen med endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi (ERCP).
  • Kolecystitt gir feber og positivt Murphys tegn; koledokolitiasis gir staseikterus; kolangitt gir Charcots triade (feber, ikterus og magesmerter under høyre kostalbue).
  • Kolecystitt gir vedvarende smerter under høyre kostalbue, feber og positivt Murphys tegn; koledokolitiasis gir staseikterus, og kolangitt gir Charcots triade (feber, ikterus og magesmerter).
  • Differensialdiagnostikk ved gallesteinssykdommer og indikasjon for ultralyd, MRCP og ERCP.
2Hvilke kumulative vilkår oppstiller psykisk helsevernloven § 3-3 for å etablere tvungent psykisk helsevern?Det kreves alvorlig sinnslidelse, manglende samtykkekompetanse (unntatt ved alvorlig fare), oppfylt behandlings- eller farevilkår, forsøkt frivillighet, og at tvang klart er beste løsning.Før innleggelse kreves en uavhengig legeundersøkelse utenfor institusjonen (§ 3-1), og faglig ansvarlig (psykiater eller psykologspesialist) må innen 24 timer foreta personlig undersøkelse og treffe vedtak som kan påklages til Kontrollkommisjonen.
  • Hovedvilkår (alvorlig sinnslidelse), manglende samtykkekompetanse (med unntak for fare), tilleggsvilkår (behandlings- eller farevilkår), frivillighet forsøkt og helhetsvurdering.
  • Det kreves alvorlig sinnslidelse, manglende samtykkekompetanse (unntatt ved alvorlig fare), oppfylt behandlings- eller farevilkår, forsøkt frivillighet, og at tvang klart er beste løsning.
  • Vilkårene i psykisk helsevernloven § 3-3 og kravet om to uavhengige lege-/spesialistvurderinger innen 24 timer.
3Hva inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i første og andre leveår, og ved hvilke aldre gis de første dosene?Rotavirusvaksine gis ved 6 uker og 3 måneder; seksvalent vaksine og pneumokokkvaksine gis ved 3, 5 og 12 måneder, og MMR-vaksine gis ved 15 måneder.I skolealder gis oppfriskningsdoser samt vaksine mot humant papillomavirus (HPV) til både jenter og gutter på 7. klassetrinn for å forebygge livmorhalskreft og andre HPV-relaterte kreftformer.
  • Rotavirusvaksine gis ved 6 uker og 3 måneder; seksvalent vaksine og pneumokokkvaksine gis ved 3, 5 og 12 måneder, og MMR-vaksine gis ved 15 måneder.
  • Rotavirus ved 6 uker og 3 måneder; seksvalent vaksine og pneumokokkvaksine ved 3, 5 og 12 måneder; MMR-vaksine ved 15 måneder.
  • Oversikt over spedbarns- og småbarnsvaksinene i Folkehelseinstituttets barnevaksinasjonsprogram.
4Hva kjennetegner preeklampsi og HELLP-syndrom i svangerskapet, og hva er den medikamentelle og obstetriske behandlingen?Preeklampsi er nyoppstått hypertensjon ($\ge 140/90\text{ mmHg}$) etter uke 20 med proteinuri eller organpåvirkning; HELLP gir hemolyse, forhøyede leverenzymer og trombocytopeni, og helbredes ved forløsning.Blodtrykket senkes med labetalol eller nifedipin, magnesiumsulfat ($\text{MgSO}_4$) gis intravenøst som krampestillende og krampeforebyggende behandling ved alvorlig preeklampsi eller eklampsi, og eneste kausale behandling er forløsning.
  • Hypertensjon og proteinuri/organpåvirkning etter uke 20; behandles med antihypertensiva (labetalol/nifedipin), magnesiumsulfat mot eklampsikramper og planlagt eller akutt forløsning.
  • Preeklampsi er nyoppstått hypertensjon ($\ge 140/90\text{ mmHg}$) etter uke 20 med proteinuri eller organpåvirkning; HELLP gir hemolyse, forhøyede leverenzymer og trombocytopeni, og helbredes ved forløsning.
  • Diagnostikk og akutt håndtering av alvorlig svangerskapsforgiftning og HELLP-syndrom.
5Hva er de kliniske varselsignalene ved akutt bakteriell meningitt og meningokokksepsis hos barn og unge, og hvilken behandling må startes umiddelbart?Høy feber, nakkestivhet, hodepine, bevissthetspåvirkning og ikke-avblekbare petekkier (eller spent fontanelle hos spedbarn); krever øyeblikkelig intravenøs antibiotika og deksametason etter blodkultur og spinalpunksjon.Ved mistanke om meningokokksepsis utenfor sykehus gis benzylpenicillin eller ceftriakson parenteralt straks før transport, og i sykehus startes ceftriakson eller cefotaksim pluss deksametason umiddelbart.
  • Høy feber, nakkestivhet, hodepine, bevissthetspåvirkning og ikke-avblekbare petekkier (eller spent fontanelle hos spedbarn); krever øyeblikkelig intravenøs antibiotika og deksametason etter blodkultur og spinalpunksjon.
  • Feber, nakkestivhet, bevissthetspåvirkning og ikke-avblekbare petekkier; krever øyeblikkelig parenteral antibiotika (og deksametason) uten forsinkelse.
  • Akutt diagnostikk og livreddende antibiotikabehandling ved bakteriell hjernehinnebetennelse.
6Hvordan er den nasjonale delprøven i medisin og den skriftlige delen av medisinsk fagprøve i Norge strukturert?Eksamen består av 140 kliniske flervalgsspørsmål (pasientkasuistikker med ett beste svaralternativ) som gjennomføres digitalt i løpet av 4 timer (240 minutter).Oppgavene vektlegger klinisk resonnering innen diagnostikk, utredning, akuttbehandling, farmakologi og norsk helserett i tråd med nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet og Norsk elektronisk legehåndbok (NEL).
  • 140 kasuistikkbaserte flervalgsoppgaver på 4 timer ved avslutningen av medisinstudiet og på medisinsk fagprøve.
  • Fire timers digital prøve med 140 kliniske enkeltvalgsoppgaver på tvers av alle medisinske hovedfag.
  • Eksamen består av 140 kliniske flervalgsspørsmål (pasientkasuistikker med ett beste svaralternativ) som gjennomføres digitalt i løpet av 4 timer (240 minutter).
7Hvordan behandles akutt livstruende hyperkalemi (serum-kalium $> 6{,}5\text{ mmol/L}$ eller med EKG-forandringer som spisse T-bølger og breddeforøket QRS)?Først gis intravenøst kalsium for membranstabilisering, deretter glukose-insulin-infusjon og salbutamol for intracellulær kaliumforskyvning, og til slutt kaliumbindere, slyngediuretika eller dialyse.Intravenøst kalsium virker i løpet av 1–3 minutter og beskytter myokard mot ventrikkelflimmer og asystole, men senker ikke selve kaliumkonsentrasjonen i blodet og må derfor følges av intracellulær forskyvning og eliminasjon.
  • Tretrinnstilnærming: 1) Membranstabilisering med intravenøst kalsium, 2) Forskyvning inn i cellene med insulin/glukose og salbutamol, 3) Utskillelse via nyrer, tarm eller dialyse.
  • Først gis intravenøst kalsium for membranstabilisering, deretter glukose-insulin-infusjon og salbutamol for intracellulær kaliumforskyvning, og til slutt kaliumbindere, slyngediuretika eller dialyse.
  • Akuttbehandling av alvorlig hyperkalemi med EKG-forandringer.
8Hva er førstelinjebehandlingen ved anafylaktisk sjokk hos voksne og barn?Umiddelbar intramuskulær injeksjon med adrenalin på utsiden av låret ($0{,}3\text{–}0{,}5\text{ mg}$ hos voksne; $0{,}01\text{ mg/kg}$ hos barn), frie luftveier, oksygen, sjokkleie og intravenøs væskebolus.Intramuskulært adrenalin kan gjentas hvert 5.–10. minutt ved manglende effekt; antihistaminer og glukokortikoider (hydrokortison) har langsomt innsettende effekt og gis kun som sekundær tilleggsbehandling etter at adrenalin, luftveier og sirkulasjon er håndtert.
  • Adrenalin intramuskulært i låret (0,3–0,5 mg til voksne) er det eneste livreddende førstelinjemedikamentet, supplert med oksygen og intravenøs væske.
  • Rask intramuskulær adrenalinadministrasjon, sjokkleie og volumterapi ved anafylaksi.
  • Umiddelbar intramuskulær injeksjon med adrenalin på utsiden av låret ($0{,}3\text{–}0{,}5\text{ mg}$ hos voksne; $0{,}01\text{ mg/kg}$ hos barn), frie luftveier, oksygen, sjokkleie og intravenøs væskebolus.
9Hva er de vanligste årsakene til akutt pankreatitt, hvordan stilles diagnosen (Atlanta-kriteriene), og hva er hovedprinsippene i behandlingen?Gallestein og alkohol er vanligste årsaker; diagnosen krever minst to av tre Atlanta-kriterier: sterke epigastriesmerter til ryggen, lipase/amylase $\ge 3\times$ øvre normalgrense og bildediagnostiske funn.Primærbehandlingen er målrettet intravenøs væsketerapi (fortrinnsvis Ringer-acetat), god smertelindring og tidlig enteral ernæring; ved alvorlig gallesteinsutløst pankreatitt med samtidig kolangitt utføres akutt ERCP.
  • Gallestein og alkohol er vanligste årsaker; diagnosen krever minst to av tre Atlanta-kriterier: sterke epigastriesmerter til ryggen, lipase/amylase $\ge 3\times$ øvre normalgrense og bildediagnostiske funn.
  • Minst 2 av 3 Atlanta-kriterier (epigastriesmerter, lipase/amylase minst 3 ganger øvre referansegrense, bildediagnostikk); behandles konservativt med væske, smertelindring og ernæring.
  • Etiologi, diagnostiske kriterier og støttende behandling ved akutt bukspyttkjertelbetennelse.
10Hvordan klassifiseres lårhalsbrudd (mediale collum femoris-frakturer) etter Garden-klassifikasjonen, og hvordan styrer dette valget av operativ metode hos eldre pasienter?Udislokerte lårhalsbrudd (Garden I–II) behandles med osteosyntese (to skruer/pinner), mens dislokerte brudd (Garden III–IV) hos eldre opereres med hofteprotese grunnet risiko for caputnekrose.Pertrokantære og intertrokantære femurfrakturer er ekstrakapsulære hoftebrudd med god blodforsyning til lårbenshodet og opereres derfor med glidelåsplate eller margnagle innen 24–48 timer med tidlig mobilisering.
  • Udislokerte brudd (Garden I–II) fikseres med skruer/pinner; dislokerte mediale brudd (Garden III–IV) hos eldre opereres med hofteprotese på grunn av skadet blodforsyning til lårbenshodet.
  • Skillet mellom intrakapsulære lårhalsbrudd (Garden I–IV) og ekstrakapsulære pertrokantære brudd i ortopedisk kirurgi.
  • Udislokerte lårhalsbrudd (Garden I–II) behandles med osteosyntese (to skruer/pinner), mens dislokerte brudd (Garden III–IV) hos eldre opereres med hofteprotese grunnet risiko for caputnekrose.
11Hvordan utredes og behandles akutt iskemisk hjerneslag i det akutte tidsvinduet etter norske retningslinjer?Etter akutt CT caput og CT-angiografi gis intravenøs trombolyse innen 4,5 timer fra symptomdebut, og mekanisk trombektomi ved storkarsokklusjon innen 6–24 timer.Før oppstart av trombolyse må intrakraniell blødning være utelukket på CT og blodtrykket være senket til under $185/110\text{ mmHg}$ (for eksempel med intravenøs labetalol); etter trombolyse avventes platehemmer i 24 timer til kontroll-CT er tatt.
  • Akutt CT caput og CT-angiografi; intravenøs trombolyse innen 4,5 timer (eventuelt veiledet av perfusjons-CT ved ukjent debut) og trombektomi ved proksimal karokklusjon.
  • Reperfusjonsbehandling med trombolyse og mekanisk trombektomi etterfulgt av overvåking i slagenhet.
  • Etter akutt CT caput og CT-angiografi gis intravenøs trombolyse innen 4,5 timer fra symptomdebut, og mekanisk trombektomi ved storkarsokklusjon innen 6–24 timer.
12Hva kjennetegner diabetisk ketoacidose (DKA) biokjemisk, og hva er rekkefølgen og prinsippene for akutt behandling?Diabetisk ketoacidose kjennetegnes av hyperglykemi, ketonemi og metabolsk acidose, og behandles med rikelig intravenøs saltvannsinfusjon, nøye kaliumkorreksjon og deretter kontinuerlig intravenøs insulininfusjon.Fordi insulin driver kalium inn i cellene, må man alltid kontrollere serum-kalium før oppstart av insulininfusjon: Er $\text{s-K}^+ < 3{,}3\text{ mmol/L}$, skal kalium substitueres intravenøst før insulin startes for å unngå livstruende hjertearytmier.
  • Triaden hyperglykemi, ketonemi og metabolsk acidose; behandles med isoton saltvannsinfusjon, nøye kaliumtilskudd og lavdose intravenøst insulin.
  • Væskeresuscitering først, kontroll og substitusjon av kalium og deretter gradvis korrigering av ketose og blodsukker med insulininfusjon.
  • Diabetisk ketoacidose kjennetegnes av hyperglykemi, ketonemi og metabolsk acidose, og behandles med rikelig intravenøs saltvannsinfusjon, nøye kaliumkorreksjon og deretter kontinuerlig intravenøs insulininfusjon.
13Hvordan er den systematiske primærundersøkelsen ved alvorlig traume bygd opp (ABCDE-prinsippet)?A: Frie luftveier med nakkestabilisering, B: Respirasjon og ventilasjon, C: Sirkulasjon og blødningskontroll, D: Nevrologisk status (bevissthetsgrad og pupiller), E: Eksponering og hypotermiforebygging.Ved livstruende trykkpneumotoraks under punkt B med trakealdeviasjon, halsvenestuvning, opphevet respirasjonslyd og sirkulasjonskollaps må det utføres øyeblikkelig dekompresjon (finger-torakostomi eller nåledekompresjon) etterfulgt av toraksdren uten å vente på røntgenbilde.
  • Luftveier og nakkestabilisering (A), pust/ventilasjon (B), blødningskontroll og sirkulasjon (C), bevissthetsnivå/nevrologi (D) og avkledning/temperaturkontroll (E).
  • Systematisk traumevurdering der livstruende tilstander identifiseres og behandles fortløpende i rekkefølgen A til E.
  • A: Frie luftveier med nakkestabilisering, B: Respirasjon og ventilasjon, C: Sirkulasjon og blødningskontroll, D: Nevrologisk status (bevissthetsgrad og pupiller), E: Eksponering og hypotermiforebygging.
14Hva er de spesifikke antidotene (motgiftene) ved akutt forgiftning med paracetamol, opioider og benzodiazepiner?Ved paracetamolforgiftning gis N-acetylcystein intravenøst for å hindre leversvikt; ved opioidoverdose med respirasjonsdepresjon gis nalokson, og ved benzodiazepinforgiftning er antidoten flumazenil.Behandlingsindikasjonen for N-acetylcystein ved akutt enkeltinntak av paracetamol vurderes ut fra Rumack-Matthew-nomogrammet basert på serum-paracetamolkonsentrasjonen målt tidligst 4 timer etter inntaket.
  • Paracetamol: N-acetylcystein; opioider: nalokson; benzodiazepiner: flumazenil.
  • Livreddende antidotbehandling ved de tre vanligste medikament- og rusmiddelforgiftningene i akuttmedisin.
  • Ved paracetamolforgiftning gis N-acetylcystein intravenøst for å hindre leversvikt; ved opioidoverdose med respirasjonsdepresjon gis nalokson, og ved benzodiazepinforgiftning er antidoten flumazenil.
15Hvordan utredes mistenkt dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli ved bruk av klinisk sannsynlighetsvurdering (Wells-skår) og D-dimer?Ved lav eller moderat klinisk sannsynlighet (Wells-skår) utelukker negativ D-dimer diagnosen; ved høy klinisk sannsynlighet eller positiv D-dimer utføres kompresjonsultralyd eller CT-pulmonalangiografi.Hos eldre pasienter over 50 år brukes aldersjustert grenseverdi for D-dimer ($\text{alder} \cdot 10\,\mu\text{g/L}$ ved FEU-enheter) for å øke spesifisiteten uten å miste sensitivitet, og ved sterk mistanke gis lavmolekylært heparin før bildediagnostikk.
  • Klinisk pretest-sannsynlighet (Wells) kombinert med D-dimer ved lav/middels risiko, og direkte bildediagnostikk (ultralyd eller CT-pulmonalangiografi) ved høy risiko.
  • Diagnostisk algoritme for venøs tromboembolisme i akuttmottak og allmennpraksis.
  • Ved lav eller moderat klinisk sannsynlighet (Wells-skår) utelukker negativ D-dimer diagnosen; ved høy klinisk sannsynlighet eller positiv D-dimer utføres kompresjonsultralyd eller CT-pulmonalangiografi.
16Hva skiller bipolar lidelse type I fra bipolar lidelse type II etter ICD-10 / kliniske retningslinjer, og hva er hjørnesteinene i stemningsstabiliserende vedlikeholdsbehandling?Bipolar type I krever minst én manisk episode, mens type II har tilbakevendende depresjoner og minst én hypoman episode; vedlikeholdsbehandling baseres på litium eller lamotrigin.Litium er førstevalg som profylaktisk stemningsstabiliserende legemiddel ved bipolar type I (krever regelmessig serumspeilkontroll, nyrefunksjons- og stoffskifteprøver), mens lamotrigin, kvetiapin og valproat (kontraindisert hos fertile kvinner) brukes målrettet ut fra polaritet.
  • Type I har minst én full manisk episode; type II har kun hypomane og depressive episoder; behandles med stemningsstabiliserende midler som litium eller lamotrigin.
  • Diagnostisk skille mellom mani og hypomani samt medikamentell profylakse ved bipolar lidelse.
  • Bipolar type I krever minst én manisk episode, mens type II har tilbakevendende depresjoner og minst én hypoman episode; vedlikeholdsbehandling baseres på litium eller lamotrigin.
17Hva er førstevalg for empirisk antibiotikabehandling ved samfunnservervet pneumoni (mild/moderat mot alvorlig) hos voksne i Norge?Ved mild til moderat samfunnservervet pneumoni er smalspektret penicillin førstevalg; ved alvorlig pneumoni gis benzylpenicillin med gentamicin eller cefotaksim pluss makrolid.Norsk antibiotikatradisjon bygger på smalspektret penicillin som førstevalg fordi forekomsten av penicillinresistente *Streptococcus pneumoniae* i Norge fortsatt er lav, noe som begrenser resistensutvikling.
  • Ved mild til moderat samfunnservervet pneumoni er smalspektret penicillin førstevalg; ved alvorlig pneumoni gis benzylpenicillin med gentamicin eller cefotaksim pluss makrolid.
  • Smalspektret penicillin (fenoksymetylpenicillin eller benzylpenicillin) ved ukomplisert pneumoni, og tillegg av gentamicin eller dekning for atypiske bakterier ved alvorlig sykdom.
  • Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primær- og spesialisthelsetjenesten ved lungebetennelse.
18Hvilke vilkår må være oppfylt for å gi somatisk helsehjelp til en pasient over 16 år uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen, etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A?Det kreves manglende samtykkekompetanse, forsøkte tillitsskapende tiltak, fare for vesentlig helseskade ved unnlatelse, samt at helsehjelpen er nødvendig, forholdsmessig og klart den beste løsningen.Vedtak etter kapittel 4 A gjelder kun somatisk helsehjelp (ikke psykiske lidelser), kan treffes for inntil ett år av gangen, og kopi av vedtaket skal alltid sendes til Statsforvalteren.
  • Det kreves manglende samtykkekompetanse, forsøkte tillitsskapende tiltak, fare for vesentlig helseskade ved unnlatelse, samt at helsehjelpen er nødvendig, forholdsmessig og klart den beste løsningen.
  • Manglende samtykkekompetanse, motstand, forsøkte tillitsskapende tiltak, fare for vesentlig helseskade, nødvendighet og forholdsmessighet etter kapittel 4 A.
  • Vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3 for tvungen somatisk helsehjelp.
19Hva sier pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-1 til 4-3 om informert samtykke, samtykkekompetanse og helserettslig myndighetsalder?Helsehjelp krever informert samtykke; helserettslig myndighetsalder er 16 år, og samtykkekompetansen bortfaller kun dersom pasienten åpenbart ikke kan forstå hva samtykket omfatter.Ved vurdering av samtykkekompetanse brukes ofte kriteriene å forstå relevant informasjon, anerkjenne situasjonen for egen tilstand, resonnere rundt behandlingsvalg og uttrykke et valg (FARV), og bortfall krever skriftlig og begrunnet avgjørelse.
  • Krav om informert samtykke, 16 års helserettslig myndighetsalder og kravet om at pasienten åpenbart mangler forståelsesevne for at samtykkekompetansen skal bortfalle.
  • Helsehjelp krever informert samtykke; helserettslig myndighetsalder er 16 år, og samtykkekompetansen bortfaller kun dersom pasienten åpenbart ikke kan forstå hva samtykket omfatter.
  • Reglene om samtykke og samtykkekompetanse i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4.
20Hva innebærer forsvarlighetskravet og plikten til øyeblikkelig hjelp i helsepersonelloven §§ 4 og 7?Helsepersonell skal yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp ut fra sine kvalifikasjoner (§ 4), og plikter straks å gi påtrengende nødvendig helsehjelp (§ 7).Ved fare for liv eller alvorlig helseforverring skal øyeblikkelig hjelp etter § 7 gis selv uten samtykke (med unntak for sultestreik, blodtransfusjon og døende pasienter etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9).
  • Helsepersonell skal yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp ut fra sine kvalifikasjoner (§ 4), og plikter straks å gi påtrengende nødvendig helsehjelp (§ 7).
  • Krav om faglig forsvarlig og omsorgsfull yrkesutøvelse (§ 4) samt ubetinget hjelpeplikt ved akutt livstruende tilstand (§ 7).
  • De to mest grunnleggende pliktbestemmelsene for leger og annet helsepersonell i helsepersonelloven §§ 4 og 7.
21Hvilke fire medikamentklasser utgjør de prognoseforbedrende hjørnesteinene ved behandling av kronisk hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon ($\text{LVEF} \le 40\%$)?De fire hjørnesteinsgruppene er ACE-hemmer (eller ARNI), selektiv betablokker, mineralokortikoidreseptorantagonist (spironolakton eller eplerenon) og SGLT2-hemmer (dapagliflozin eller empagliflozin).Alle fire medikamentklassene reduserer dødelighet og sykehusinnleggelser ved hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon, mens slyngediuretika (furosemid eller bumetanid) gis i tillegg for symptomlindring ved væskeretensjon og stuvning.
  • ACE-hemmer/ARNI, betablokker, aldosteronantagonist (MRA) og SGLT2-hemmer.
  • De fire hjørnesteinsgruppene er ACE-hemmer (eller ARNI), selektiv betablokker, mineralokortikoidreseptorantagonist (spironolakton eller eplerenon) og SGLT2-hemmer (dapagliflozin eller empagliflozin).
  • Standard firepillarbehandling ved systolisk hjertesvikt supplert med slyngediuretika ved ødemer.
22Hvordan skiller man klinisk og radiologisk mellom mekanisk tynntarmsileus og tykktarmsileus, og hva er de vanligste årsakene?Tynntarmsileus skyldes oftest adheranser eller brokk og gir taktvise kolikksmerter og tidlige brekninger, mens tykktarmsileus oftest skyldes kreft eller volvulus og gir uttalt bukutspiling.Ved tegn på strangulasjonsileus (konstante smerter, peritonitt, feber, stigende laktat og tegn til tarmiskemi på CT abdomen) er det indikasjon for øyeblikkelig laparotomi for å hindre tarmnekrose og perforasjon.
  • Adheranser og brokk dominerer i tynntarm (tidlige brekninger og taktvise smerter), mens kreft og volvulus dominerer i tykktarm (stor bukutspiling og sen oppkast).
  • Tynntarmsileus skyldes oftest adheranser eller brokk og gir taktvise kolikksmerter og tidlige brekninger, mens tykktarmsileus oftest skyldes kreft eller volvulus og gir uttalt bukutspiling.
  • Kliniske kjennetegn, etiologi og CT-diagnostikk ved mekanisk tarmobstruksjon.
23Hva er de diagnostiske kriteriene for sepsis og septisk sjokk (Sepsis-3), og hva innebærer akuttbehandlingen i løpet av den første timen?Sepsis er infeksjonsutløst organdysfunksjon med SOFA-økning $\ge 2$ poeng; septisk sjokk krever vasopressor for $\text{MAP} \ge 65\text{ mmHg}$ og laktat $> 2\text{ mmol/L}$ tross væsketerapi.Den første timen sikres blodkulturer (minst to sett før antibiotika), måling av laktat og blodgass, intravenøs bredspektret empirisk antibiotika (f.eks. benzylpenicillin pluss gentamicin ved samfunnservervet sepsis uten kjent fokus) og krystalloid væskebolus.
  • SOFA-økning på minst 2 poeng ved mistenkt infeksjon; septisk sjokk ved vedvarende hypotensjon (vasopressorbehov for MAP minst 65 mmHg) og laktat over 2 mmol/L.
  • Blodkulturer, laktatmåling, empirisk intravenøs antibiotika innen én time, væskebehandling med balansert krystalloid og noradrenalin ved sjokk.
  • Sepsis er infeksjonsutløst organdysfunksjon med SOFA-økning $\ge 2$ poeng; septisk sjokk krever vasopressor for $\text{MAP} \ge 65\text{ mmHg}$ og laktat $> 2\text{ mmol/L}$ tross væsketerapi.
24Hvordan vurderes indikasjonen for antikoagulasjonsbehandling ved atrieflimmer ved hjelp av skåringssystemet $\text{CHA}_2\text{DS}_2\text{-VA}$, og hva er førstevalg av legemiddel?Poeng gis for hjertesvikt, hypertensjon, alder $\ge 75$ år (2), diabetes, tidligere hjerneslag/tromboemboli (2), karsykdom og alder 65–74 år; ved skår $\ge 2$ anbefales DOAK.Direktevirkende perorale antikoagulantia (apiksaban, rivaroksaban, edoksaban eller dabigatran) foretrekkes fremfor warfarin ved ikke-valvulær atrieflimmer, mens warfarin er obligatorisk ved mekanisk hjerteklaff eller moderat til alvorlig mitralstenose.
  • Risikoskåring for tromboembolisk hjerneslag ved atrieflimmer; DOAK anbefales ved 2 poeng eller mer (og vurderes ved 1 poeng).
  • Forebygging av kardioembolisk hjerneslag med DOAK basert på kliniske risikofaktorer.
  • Poeng gis for hjertesvikt, hypertensjon, alder $\ge 75$ år (2), diabetes, tidligere hjerneslag/tromboemboli (2), karsykdom og alder 65–74 år; ved skår $\ge 2$ anbefales DOAK.
25Hvilke hovedfaktorer inngår i en strukturert klinisk selvmordsrisikovurdering, og hvordan håndteres akutt selvmordsfare?Man kartlegger selvmordstanker, konkrete planer, intensjon, tilgang til midler, tidligere selvmordsforsøk, psykose/depresjon, rus og håpløshetsfølelse, og sikrer kontinuerlig tilsyn og akuttinnleggelse ved høy risiko.Ved akutt selvmordsfare må pasienten aldri forlates alene, men sikres kontinuerlig tilsyn og innlegges i akuttpsykiatrisk avdeling, frivillig eller om nødvendig etter psykisk helsevernloven §§ 3-2 eller 3-3.
  • Man kartlegger selvmordstanker, konkrete planer, intensjon, tilgang til midler, tidligere selvmordsforsøk, psykose/depresjon, rus og håpløshetsfølelse, og sikrer kontinuerlig tilsyn og akuttinnleggelse ved høy risiko.
  • Kartlegging av statistiske risikofaktorer (særlig tidligere forsøk, psykose, dyp depresjon og rus) og akutt psykisk status (tanker, planer, intensjon og håpløshet) med ivaretakelse av kontinuerlig beskyttelse.
  • Systematisk vurdering og akutt ivaretakelse av pasienter med forhøyet selvmordsrisiko etter nasjonale retningslinjer.
26Hvilken klinisk tilstand må alltid utelukkes ved ensidige, akutte underlivssmerter og sparsom vaginalblødning hos en fertil kvinne med positiv graviditetstest?Ekstrauterin graviditet (graviditet utenfor livmorhulen, oftest i egglederen / tubargraviditet), som ved ruptur kan gi livstruende intraabdominal blødning og sirkulatorisk sjokk.Utredningen omfatter hemodynamisk vurdering, transvaginal ultralyd og seriemålinger av serum-hCG med 48 timers mellomrom; ved hemodynamisk ustabilitet eller ruptur utføres akutt laparoskopisk salpingektomi.
  • Ekstrauterin graviditet (graviditet utenfor livmorhulen, oftest i egglederen / tubargraviditet), som ved ruptur kan gi livstruende intraabdominal blødning og sirkulatorisk sjokk.
  • Ektopisk (ekstrauterin) graviditet med fare for tubarruptur og hemoperitoneum.
  • Mistanke om svangerskap utenfor livmoren utredes med transvaginal ultralyd og hCG-måling og behandles laparoskopisk eller med metotreksat.
27Hva er cauda equina-syndrom, hvilke kliniske røde flagg må utløse akutt MR av lumbalcolumna, og hvor raskt må kirurgisk dekompresjon utføres?Kompresjon av lumbosakrale nerverøtter gir ridebukseanestesi, urinretensjon/inkontinens, nedsatt sfinktertonus og bilaterale utstrålende smerter eller pareser, og krever akutt MR og kirurgisk dekompresjon innen 24 timer.Ved mistanke om cauda equina-syndrom måles resturin med blæreskanner, og pasienten innlegges øyeblikkelig for akutt MR lumbalcolumna og dekompresjon for å forebygge varig blære- og tarmparese.
  • Kompresjon av lumbosakrale nerverøtter gir ridebukseanestesi, urinretensjon/inkontinens, nedsatt sfinktertonus og bilaterale utstrålende smerter eller pareser, og krever akutt MR og kirurgisk dekompresjon innen 24 timer.
  • Ridebukseanestesi, urinretensjon/inkontinens, slapp anal sfinkter og bilaterale isjiassmerter; krever akutt MR og operativ dekompresjon innen 24 timer.
  • Nevrokirurgisk og ortopedisk øyeblikkelig hjelp-tilstand ved kompresjon av lumbosakrale nerverøtter.
28Hva er det klassiske symptombildet, de kliniske tegnene og bildediagnostikken ved akutt appendisitt (blindtarmbetennelse)?Smertevandring fra navleregionen til høyre fossa iliaca, anoreksi, kvalme, subfebrilia samt slippømhet og defens i McBurneys punkt, utredet med ultralyd eller CT abdomen.Hos barn, unge og gravide er ultralyd abdomen førstevalg ved bildediagnostisk usikkerhet for å unngå ioniserende stråling, mens lavdose CT abdomen har høyest sensitivitet og spesifisitet hos voksne før laparoskopisk appendektomi.
  • Periumbilikal smerte som flytter seg til høyre nedre kvadrant med lokal peritonitt i McBurneys punkt; behandles vanligvis med laparoskopisk appendektomi.
  • Klinisk bilde og utredning av akutt appendisitt med ultralyd eller CT abdomen.
  • Smertevandring fra navleregionen til høyre fossa iliaca, anoreksi, kvalme, subfebrilia samt slippømhet og defens i McBurneys punkt, utredet med ultralyd eller CT abdomen.
29Hvordan diagnostiseres og behandles akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) etter norske retningslinjer?Brystsmerter og ST-elevasjon i minst to tilstøtende EKG-avledninger behandles med primær PCI innen 120 minutter fra første medisinske kontakt, ellers prehospital trombolyse innen 10 minutter.Akutt medikamentell startbehandling omfatter tyggbar acetylsalisylsyre ($300\text{ mg}$), en potent $\text{P2Y}_{12}$-hemmer (f.eks. tikagrelor eller prasugrel), antikoagulasjon med ufraksjonert heparin eller enoksaparin, samt morfin ved smerter og oksygen kun ved $\text{SpO}_2 < 90\%$.
  • Primær PCI dersom det kan utføres innen 120 minutter etter EKG-diagnose; ellers umiddelbar trombolyse etterfulgt av transport til PCI-senter.
  • Akutt reperfusjon ved STEMI kombinert med dobbel platehemming og antikoagulasjon.
  • Brystsmerter og ST-elevasjon i minst to tilstøtende EKG-avledninger behandles med primær PCI innen 120 minutter fra første medisinske kontakt, ellers prehospital trombolyse innen 10 minutter.
30Hva er spirometrikriteriet for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og hva inngår i akuttbehandlingen ved en alvorlig KOLS-eksaserbasjon?KOLS diagnostiseres ved $\text{FEV}_1/\text{FVC}<0{,}70$ etter bronkodilatasjon; akutt forverring behandles med bronkodilatatorer, glukokortikoider, titrert oksygen ($88\text{–}92\%$) og BiPAP ved acidose.Ved dekompensert hyperkapnisk respirasjonssvikt ($\text{pH} < 7{,}35$ og $\text{pCO}_2 > 6{,}0\text{ kPa}$) reduserer tidlig oppstart av BiPAP både intubasjonsbehov og dødelighet, og antibiotika (amoksicillin eller doksysyklin) gis ved purulent ekspektorat.
  • KOLS diagnostiseres ved $\text{FEV}_1/\text{FVC}<0{,}70$ etter bronkodilatasjon; akutt forverring behandles med bronkodilatatorer, glukokortikoider, titrert oksygen ($88\text{–}92\%$) og BiPAP ved acidose.
  • FEV1/FVC under 0,7 etter bronkodilatasjon; eksaserbasjon behandles med bronkodilatatorer, prednisolon, titrert oksygen (88–92 %) og BiPAP ved pH under 7,35.
  • Diagnostikk og akutt håndtering av KOLS-forverring med hyperkapnisk respirasjonssvikt.
31Hva er hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21, og i hvilke lovbestemte situasjoner har legen opplysningsrett eller opplysningsplikt (f.eks. §§ 23 nr. 4, 31 og 32)?Taushetsplikten om helseforhold (§ 21) viker ved pasientsamtykke (§ 22), tungtveiende nødrettshensyn (§ 23), faremeldeplikt til nødetater (§ 31) og omsorgssvikt mot barn (§ 33).Etter helsepersonelloven § 34 har leger, psykologer og optikere også meldeplikt til Statsforvalteren dersom pasienten ikke oppfyller helsekravene til førerkort og tilstanden antas å vare i minst seks måneder.
  • Aktiv og passiv taushetsplikt (§ 21) med lovfestede unntak ved samtykke, avverging av alvorlig skade (§ 23 nr. 4 / § 31), barnevernsmelding (§ 33) og førerkortmelding (§ 34).
  • Reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og meldeplikt i helsepersonelloven kapittel 5 og 6.
  • Taushetsplikten om helseforhold (§ 21) viker ved pasientsamtykke (§ 22), tungtveiende nødrettshensyn (§ 23), faremeldeplikt til nødetater (§ 31) og omsorgssvikt mot barn (§ 33).
32Hvordan skiller man klinisk mellom akutt laryngitt (falsk krupp) og akutt epiglottitt hos småbarn, og hvordan behandles tilstandene?Falsk krupp gir gjøende hoste og inspiratorisk stridor og behandles med glukokortikoider og adrenalin-inhalasjon; epiglottitt gir høy feber, sikling, svelgsmerter og fremoverlent sittestilling uten hoste.Ved mistanke om akutt epiglottitt må man aldri inspisere svelget med spatel fordi det kan utløse total luftveisobstruksjon; barnet holdes helt i ro sammen med foreldrene til anestesilege og øre-nese-hals-lege kan sikre luftveien i narkose.
  • Falsk krupp gir gjøende hoste og inspiratorisk stridor og behandles med glukokortikoider og adrenalin-inhalasjon; epiglottitt gir høy feber, sikling, svelgsmerter og fremoverlent sittestilling uten hoste.
  • Falsk krupp gir gjøende hoste og behandles med glukokortikoider og adrenalin-inhalasjon; epiglottitt gir sikling, høy feber og fare for akutt kvelning (aldri bruk tungespatel).
  • Differensialdiagnostikk og akutt luftveishåndtering ved øvre luftveisobstruksjon i pediatri.